|
 |
 |
| Leder fra Utsyn |
01.07.09 |
| |
Ingen god utnevnelse
Av Espen Ottosen
Erling Pettersens ja til homofilt samliv er etter alt å dømme årsaken til at han ble biskop i Stavanger. Derfor lukter det rett og slett løgn av Trond Giskes uttalelser til Vårt Land:
«Homofili har ikke vært utslagsgivende for hvem som ble ny Stavanger-biskop. Dette har ikke vært noe tema i det hele tatt».
Ikke noe tema i det hele tatt? Hvem tror Giske at han lurer med slikt tøv?
Vi har altså en regjering som har kjørt gjennom en kjønnsnøytral ekteskapslov i rekordfart. Vi har en justisminister som har beskyldt biskop Kvarme for å skape hat og vold ved å motarbeide homofile vielser i kirkerommet. Selv har kirkeministeren gitt klar beskjed om at han vil arbeide for at kirken sier et ja til homofilt samliv.
Skal vi da tro at denne regjeringen – når det kommer til utnevnelse av biskoper – slutter å kjempe for det de kaller homofiles rettigheter? I så fall har vi en regjering, og en kirkestatsråd, som opptrer fullstendig schizofrent. Og det er kanskje et hakk verre enn at regjeringen bevisst velger å overse kirkens flertall fordi de ønsker å endre kirkens profil.
IKKE BARE regjeringen later som om homofilispørsmålet ikke er viktig. Etter at Pettersen ble utnevnt, har en rekke kirkeledere vært rause med godord. Flere av dem som er uenige med Pettersen, mener han vil gjøre en god jobb. Det vil vi sette spørsmålstegn ved.
Nå er det ikke vanskelig å si positive ting om Erling Pettersen. Han har bred kompetanse og mye erfaring. Som person betegnes han som en brobygger. Vi tror at mye av det han står for og vil forkynne er i pakt med kristen tro.
Likevel vil vi hevde at homofilispørsmålet er avgjørende for vurderingen av Pettersen. Det betyr ikke at dette temaet avgjør alt. Vi finner det enda mer problematisk når for eksempel prester, proster og biskoper avviser fortapelsens realitet. Som vekkelsesbevegelse lytter vi også etter en tydelig forkynnelse om omvendelses nødvendighet.
Men når en biskop er på full kollisjonskurs med det Bibelen sier klart og tydelig i spørsmålet om homofilt samliv, diskvalifiserer han seg selv. Han avslører at Bibelens autoritet ikke er avgjørende. Dermed kan han ikke bli en god biskop.
DEN NORSKE KIRKE er variert. Ikke minst har det vært store forskjeller mellom landsdelene. Det er neppe mange som ville ha trodd i 1999 at Stavanger bispedømme ti år senere ville få en biskop som sier ja til homofilt samliv. Utnevnelsen av Pettersen viser at hele Den norske kirke beveger seg – ganske raskt – i liberal retning. Hvem tør garantere at en eneste biskop sier nei til homofilt samliv om ti år?
Tvert i mot taler mye for at Halvor Nordhaug ble den siste utnevnte med et slikt syn – slik Odd Bondevik, for bare atten år siden, ble den siste utnevnte som sa nei til kvinnelige prester (selv om han skiftet syn i løpet av sin bispeperiode).
Det er vanskelig å finne gode argumenter for at utviklingen i Den norske kirke vil snu. Men alt er ikke mørkt og trist. Lokalt finnes mange gode og solide prester. De trenger støtte og oppmuntringer. Ikke minst fordi mange står under press og får vanskeligheter hvis de ikke ønsker å samarbeide med bibelkritikkens representanter.
Vi håper og ber om bedre tider for Den norske kirke. Men vi ser ikke bort fra at det å arbeide for klassisk luthersk teologi innenfor kirken, blir bortimot umulig.
|
|
|
|
|
|
|
